Modellen Maurice (eg. Maurizio) Budini (f. 1943 i Roma) har figurert i norsk kunstliv gjennom flere generasjoner. Han kom til Norge som 11-åring, og ble «oppdaget» av Per Ung på 60-tallet. Senere ble han fast modell på Kunstakademiet, der han jobbet til modellstudiet forsvant ut av høyskoleutdannelsen. I tillegg jobbet han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og de fleste forskoler i Oslo-området. Han har, med andre ord, stått modell for flere generasjoner norske billedkunstnere og gjorde seg tidlig bemerket som en eksentrisk bohem og livsnyter. I år fyller Maurice 80 år, og denne utstillingen er en hyllest til hans lange liv i kunstens tjeneste. Vi presenterer hele 47 kunstnere med ulike portretter av kunstneren, fra han var pur ung til i dag. Jeg liker å tenke på det som at levende modeller gir kunstneren av sin menneskelighet og sitt liv så han eller hun kan lettere fange det inn, forstå det og bruke det i sin kunst. Det skjer naturligvis mye lettere med levende modeller enn med fotografier, idéer, fantasier og rykter. Det er den forskjellen betrakteren kan se i bildene etterpå (…) Det er ikke slik at hvert enkelt bilde er avhengig av levende modeller for å bli gode, men gode bilder er avhengig av levende modeller for å bli levende. – Fra essayet «Om å komme tett på menneskelivet» skrevet av Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, i forbindelse med denne utstillingen. Kunstneren Arne Borring er initiativtaker til utstillingen, og har fått med seg et stort utvalg kunstnere som viser malerier, tegninger, skulpturer, fotografier, filmer og installasjoner. Alle med Maurice som modell og hovedperson, fra han var pur ung til i dag. Utover selve hyllesten, ønsker også Borring å sette fokus på modellstudiets betydning i kunstutdanningen – hvor viktig det var for alle kunstnerne som fikk utøve disiplinen, og hvorfor det nå helt har forsvunnet. Kunstnerne som deltar med verk på utstillingen er: Per Ung, Tore Hansen, Anne Berit Nedland, Arne Borring, Halvard Haugerud, Trine Lindheim, Bjørn Bjarre, Marit Wiklund, Eli Hovdenak, Robert Meyer, Fin Serck-Hanssen, Marianne Bratteli, Magne Rygh, Nina Sundbye, Pia Maria Roll, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Øyvind Bast, Hilde Høgåsen Mæhlum, Helene Christensen, Toril Gjermudsdatter-Wik, Karl Erik Harr, Bjørn Helge Hansen, Olav Orud (Laffen), Ami Krogsæter, Mette Lorentzen, Julia Vance, Stanley Stornes, Marit Aabel, Dang van Ty, Tegneklubben, Jakob Sejerstad-Bødker, Harald Medbøe, Kåre Groven, Michael Casford, Boge Berg, Ragnhild Prestholt, Berit Soot, Terje Norsted, Børre Larsen, Espen Tveit, Eyolf Soot Kløvig, Sissel Vagard, Ingunn Hvalø Hansen, Sidsel Huvestad, Kim M. von Arx, Anne Marit Muri og Marie-Claude Bougard. Han blir i dag omtalt som den siste bohem i Tigerstaden. Mannen med sin brokete bakgrunn helt fra barndommen og frem til i dag, setter sine spor hos dem han treffer. Selv i sitt åttiende år gjøres det intervjuer med ham i alt fra blader til bøker og fotoutstillinger. Han er mer og mer på farten nå enn for ti år siden. Mye er kjent for de fleste som har lest noen av intervjuene med ham. Selv i et snart 80 år langt liv kan enkelte deler lett bli gjentatt av historien gjennom samtalene, men uansett, Maurice er konsistent i sin historie, den er alltid den samme når han forteller, skriver filosofen Pia Axell i sin biografi om Maurice, skrevet i forbindelse med utstillingen.

Utstillingen har hun kalt «Et viltherbarium», med referanse til Emil Korsmos bok med samme tittel. «Ved ugræs forstaar man alle de paa dyrket mark optrædende planter, som man ikke tilsigter at have der …« – Emil Korsmo, fra boken «Et vilt herbarium». – Boken viser Emil Korsmos klassiske illustrasjoner av ugress. Hvordan vi oppfatter ugress, er opp til øyet som ser. I denne boken viser de ville vekstene seg fra sin skjønneste side. Det er ofte en slik setning, bare et ord, eller et musikkstykke som setter i gang en kreativ tankeprosess hos meg. Jeg fikk boken etter at jeg åpnet en stor utstilling i 2020 uten publikum, og den inspirerte meg til å jobbe frem en ny utstilling. Jeg tenker at tittelen åpner opp et rom for ulike tolkninger, både om livet selv og om det vakre i ville vekster. I arbeidet med utstillingen har jeg satt få begrensninger for meg selv, med et ønske om å se det vakre i et mangfold, forteller Ingrid Haukelidsæter. Ingrid Haukelidsæter (f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Rogaland, 1990-92 og Villa Arson Nice, L’École International d’Art et Recherche, 1988-90. Hun har hatt flere separatutstillinger, blant annet ved Galleri Sult og Kunstgalleriet i Stavanger, Haugesund Billedgalleri, Norske Grafikere, KHÅK Kunsthall i Ålesund og Galleri Briskeby i Oslo. I mars 2023 er hun årets festivalutstiller under VOSSA JAZZ, som feirer 50-års jubileum samme år. Haukelidsæter har hatt en rekke utsmykkingsoppdrag, og er innkjøpt av blant andre Kunst på Arbeidsplassen, Royal Caribbean International, Oslo Kommune, Stavanger Kunstmuseum og Haugesund Billedgalleri. «Ingrid Haukelidsæter foretrakk å arbeide i sort og hvitt inntil en opprivende hendelse i livet hennes snudde opp ned på tilværelsen. Hun måtte mobilisere både mot og styrke, og samtidig ble behovet for å uttrykke seg ekspressivt gjennom farger utløst. Gestikulerende abstrakte komposisjoner i forskjellige fargetoner har siden fulgt hennes kunstnerskap. (…) I Ingrid Haukelidsæters malerier er det fargene som sammen spiller hovedrollen, men sentralt er også hvordan fargene er påført lerretene. Bildene har et stumt språk, men taler til deg direkte gjennom sin billedlighet. Det som synliggjøres i bildet hver gang du gir det oppmerksomhet, er ikke statisk», skriver kunsthistoriker Arnhild Sunnanå i en katalogtekst om kunstneren. Kunstner: Ingrid Haukelidsæter Utstillingen starter: 7. Januar 2023 Utstillingen slutter: 29. Januar 2023